Jack Kabangu er født i Zambia, vokste opp i Danmark og er på mange måter en kunstner av ukjent karakter.
Hans uttrykksfulle verk, inspirert av røttene og barndomsminnene hans, ble først vist frem for få år siden. Siden da har den unge kunstneren raskt blitt kjent for sin unike stil og tilnærming til farger.
Det var ikke planlagt at Jack skulle bli kunstner. Det bare skjedde da han brukte interessen for foto og design til å dele verkene sine. En organisk tilnærming – eller en viss uvitenhet, med hans egne ord – som viste seg å være en gave.
«Mangelen på kunnskap om kunstverdenen har hjulpet meg enormt. Jeg visste ingenting om den, og jeg visste ikke hvem jeg skulle imponere eller bevise noe for.
En stund prøvde jeg å søke anerkjennelse fra innflytelsesrike mennesker, men jeg ble lei av det. Det tapper kunsten for energi, fordi man ender opp med å gå seg vill i noe som til syvende og sist ikke har noe med kunst å gjøre.»
«Jeg hadde så mange andre impulser utenfor kunstverdenen som jeg følte meg mer knyttet til. Jeg har alltid hatt en sterk interesse for amerikansk hiphopkultur og afroamerikansk kultur, og selv om jeg ikke var der fysisk, føltes det som om jeg var det. Jeg opplevde kulturen mest gjennom internett, musikkvideoer og intervjuer.
Det finnes en annen tilnærming til å skape noe i det miljøet. Det handler om mer enn bare en drøm og en lidenskap – du skaper din egen vei, og du tror helhjertet på den.»
For Jack blir farger en kilde til lys og et måte å skape balanse i verden rundt ham. Ikke bare visuelt, ved å sette de myke tonene i dansk design opp mot sterke fargenyanser, men også emosjonelt.
«Farger er nok det viktigste vi har, tror jeg. Særlig et sted som Danmark, der det er grått mesteparten av året, så det er viktig å slippe inn litt lys og varme, finne en balanse, og farger kan oppleves på så mange måter, ikke bare gjennom kunst.
Lyd kan skape en farge i sinnet, og farger kan oppstå gjennom samtaler. Jeg tror også det er derfor det er så spennende for meg å bruke farger – fordi det skaper en kontrast til omgivelsene mine. Jeg tilbringer mye tid i studioet mitt om vinteren, og jobber iherdig. Det handler egentlig bare om balanse.»
Fargeoppfatningen vår er uunngåelig knyttet til lys. Hvordan nyanser kan endre seg og bli noe annerledes i betrakterens sinn.
«Det er klart at dette påvirker meg, avhengig av om jeg er i Danmark eller reiser i utlandet, der lys oppleves svært forskjellig og speiles i omgivelsene, i mennesker, i bybildet og selvfølgelig i kunsten.»
«Jeg jobber ikke bevisst med lys, men hvis jeg har jobbet med et verk om kvelden og kommer tilbake neste dag, ser jeg det plutselig annerledes på grunn av lysets effekt.
Fargene får plutselig en annen tone enn jeg trodde kvelden før. For meg er det fantastisk – hvordan en feil kan oppstå av seg selv, og så kan jeg velge å korrigere den eller beholde den og jobbe videre med uttrykket.»
